Uansett om du er i målgruppen eller ikke har du antageligvis fått med deg NRK-suksessen ”Skam”. Ungdomserien som ikke er en ungdomserie har tatt landet med storm, og det uten engang å markedsføre den noe særlig. Skaperen Julie Andem ville at ungdom skulle oppdage serien på egenhånd og spre ordet seg imellom. Skam har mottatt tonnevis av ros for å både være velskrevet, overbevisende, realistisk og naturlig spilt. Tenåringer Norge rundt føler at noen forstår dem og tar dem på alvor, og middelaldrende intellektuelle skriver kronikker og analyser av fenomenet.

Ikke alt lar seg oversette

Serien var ment å treffe norsk ungdom med de samme opp- og nedturene, og de samme livserfaringene som karakterene i serien. Dette er hovedgrunnen til at NRK nekter å oversette ”Skam”. til andre språk. Ikke alt lar seg oversette like naturlig. Spesielt når man snakker om et så spesifikt miljø med så spesifikke referanserammer, ord og uttrykk som elever på videregående i Oslo anno 2016 forholder seg til. Du har antageligvis erfart hvor galt det iblant kan gå i de norske undertekstene på amerikanske filmer. Prøv for eksempel å se ”The Sopranos” tekstet på norsk, med sine lokale ord og uttrykk, og legg merke til hvor unaturlig det kan bli.

Pioner innen norsk TV

Både dialogen, oppbyggingen av scener og selve formatet på ”Skam” er relativt nyskapende her til lands. Hver sesong tar for seg forskjellige personer fra det samme miljøet, mens tidligere og fremtidige hovedkarakterer har mindre roller i andre sesonger. Måten ”Skam” tar for seg aktuelle temaer på uten å dømme og latterliggjøre, men også uten å pynte på og tone ned, er en stor styrke. Temaer som seksualitet, sosiale medier, religion, rus, gruppepress og kjærlighet håndteres på en naturlig og respektfull måte. Det kan virkelig bli interessant å se hvordan ikke bare ”Skam”, men også andre fremtidige dramaserier vil la seg forme med dette som utgangspunkt.