Med internett-revolusjonen krympet verden nærmest over natten. Plutselig var innbyggere i Hong Kong på snakk med folk fra Hadeland, og alt de trengte var en internettilkobling. Resten av historien kjenner vi, på godt og vondt.
Men hva gjør dette «the world at your fingertips»-fenomenet med språket? Vel, for Norge og Skandia\naias del har det først og fremst medført at den engelskspråklige påvirkningen har gått raskere. I den grad det finnes et felles skriftspråk på internett, er det engelsk. Det finnes naturlig vis andre store språk som er i utstrakt bruk, blant annet kinesisk, men det er lite relevant for oss på denne siden av kloden.

Drømmen om et felles språk

Internett har altså ikke resultert i et felles, konstruert språk, som noen tidlig i tidsregningen spådde. Det siste forsøket var Esperanto, og det døde ut lenge før internett kom. Men hvordan vil fremtiden se ut? Har du selv planer om å lære mer språk? Det er allminnelig enighet om at den beste læringen er den som skjer i landet der de snakker språket, så her er det bare å pakke kofferten. Sjekk også ut noen av de mest aktive nettspillene, så kanskje du kan vinne en slump til turen? For eksempåel finner du både Odds, Live odds og bonus hos Unibet.

Forskerne er uenige når det gjelder språkutvikling. Enkelte av dem hevder at et nytt konstruert språk ikke vil oppstå før det må skapes som verktøy for å kommunisere med sivilisasjoner fra andre planeter! Det de mener er at verden har lært seg å leve godt med språkmangfoldet, og at mennesket lærer seg nye språk godt nok til at alt fungerer utmerket.

Babelfish

Så var det fremtidens teknologi, da. Fra den legendariske fantasiboken (og senere filmen)  «Hitchhikers guide to the Galaxy» husker vi den lille sprellende fisken som man kunne putte i øret, og som oversatte alle universets tungemål rett inn i hjernebarken på den tedrikkende hovedpersonen. Underlig nok ble denne fullstendig ville fantasien virkelighet. I dag jobber nemlig teknologiutviklerne nettopp med «Babelfish-teknologi», som skal kunne lytte til et språk og deretter gjenta det på det tungemålet brukeren ønsker. Dermed kan man i teorien føre en helt fornuftig og forståelig samtale med en mongol eller for den saks skyld en nederlender uten å måtte bruke annet enn sitt eget morsmål – ja, og selvfølgelig oversetterdingsen. Ganske artig? Her er det bare å følge med på markedet!