Oversettelse av humor – når vitser krysser språkgrenser

Humor er en universell menneskelig opplevelse, men måten vi uttrykker humor på, er dypt forankret i kultur og språk. Å oversette humor er derfor en krevende oppgave. Det som er morsomt på ett språk, kan falle helt flatt – eller til og med virke støtende – på et annet.

Språklige fallgruver

En av de største utfordringene ved oversettelse av humor er ordspill. Disse språklige finessene, som baserer seg på ords doble betydninger eller lydlikheter, er ofte vanskelige å oversette direkte. Et engelsk eksempel er: ”I wasn’t going to get a brain transplant, but then I changed my mind”. Her ligger humoren i ordspillet ”changed my mind”, som både kan bety å ombestemme seg og å bytte ut hjernen. Slike vitser mister ofte humoren i oversettelsen fordi de er så tett knyttet til språkets ordforråd, ifølge ACT Translations. I stedet for direkte oversettelse trengs ofte transkreasjon, der innholdet omskrives for å gi samme emosjonelle respons.

Norske ordspill

Et norsk eksempel er: ”Hvorfor tok blondinen med seg en stige til butikken? Fordi hun hørte at prisene var høye.” Her spilles det på ordet ”høye”, som kan bety både prisnivå og fysisk høyde. En direkte oversettelse ville mistet denne doble betydningen.

Flere eksempler på ordspill

Ordspill finnes overalt, og mange av dem er vanskelige å oversette. Tenk på uttrykk som ”å ta noe med en klype salt” eller ”å være på bærtur”. Disse har ingen direkte oversettelse som gir mening, og humoren forsvinner hvis man ikke kjenner til uttrykket.

Kulturens usynlige hånd

Ikke bare ordspill skaper problemer. Kulturelle referanser, de uuttalte kodene og felles erfaringene vi deler innenfor en kultur, er avgjørende for humor. Et skjemt som refererer til noe velkjent i én kultur, kan være uforståelig i en annen.

Norske kulturelle koder

Et skjemt om 17. mai-feiring vil neppe gi gjenklang hos noen som aldri har opplevd dette. Master CAWEB viser til franske skjemt som ”Brian is in the kitchen”, som refererer til engelskundervisningen. Utenfor denne konteksten mister de meningen. En vits om ”matpakke” vil også kreve en forklaring – eller en kreativ omskrivning – for å fungere i en annen kultur.

Universelle temaer, lokale varianter

Selv om visse temaer, som kjærlighet og vennskap, er universelle, varierer måten de uttrykkes på, også humoristisk, fra kultur til kultur. Pangea Global nevner at selv om en replikk som ”Don’t put words in people’s mouths, put turkey in people’s mouth” fra TV-serien ”Friends” kan oversettes relativt direkte til arabisk, er det ikke sikkert at humoren oppfattes likt.

Transkreasjon: Å gjenskape latteren

Når oversettere møter språklige eller kulturelle hindringer, er transkreasjon ofte løsningen. I stedet for å gjenskape skjemtet ord for ord, finner man et tilsvarende skjemt i målspråket som gir samme type humor. Det handler om å fange essensen.

Strategier for transkreasjon

En strategi er å finne en kulturell ekvivalent. Hvis en vits refererer til en amerikansk kulturell hendelse, kan man finne en tilsvarende hendelse i målkulturen. En annen strategi er å tilpasse humoren til målgruppen. Det som fungerer for unge voksne, fungerer kanskje ikke for eldre. Rephrasely understreker viktigheten av å kjenne publikummet sitt.

Asterix – et eksempel

De tyske oversettelsene av Asterix-tegneseriene er et godt eksempel. ACT Translations forteller at oversetterne tilpasset de franske referansene til et tysk publikum. Franske sanger ble byttet ut med tyske, og humoren ble bevart.

Fra ”The Julekalender” til norsk

Oversettelsen av den danske serien ”The Julekalender” er et annet eksempel. Mange danske ordspill og referanser ble tilpasset. ”Det’ bår’ dæjlig” ble til ”det’ bar’ deilig”, og Gjertrud Sand ble til Gjertrud Krogstad. Serien føltes like norsk som dansk.

Ulike typer humor – ulike utfordringer

Det finnes mange typer humor, og oversettelsesutfordringene varierer. La oss se på noen av dem.

Ironi og satire

Ironi og satire er ofte vanskeligere å oversette enn ordspill. Ironi bygger på en underforstått mening som er det motsatte av det som sies. Satire bruker humor for å kritisere eller latterliggjøre noe. Begge deler krever at leseren forstår den underliggende konteksten, noe som kan være vanskelig på tvers av kulturer. Rephrasely bemerker at humor ofte berører tabubelagte temaer, og at det som er akseptabelt i én kultur, kan være støtende i en annen.

Visuell humor

Visuell humor, som slapstick, har større potensial til å krysse språkgrenser. Tenk på Charlie Chaplin. Men, som Pangea Global påpeker, kreves det kulturell tilpasning selv her. En sarkastisk kommentar, som Chandlers i ”Friends”, oppfattes ikke nødvendigvis likt overalt.

Dialektbasert humor

Dialekt i humor brukes for å skape komiske effekter og karakterisere personer. Hvordan oversetter man en trøndersk vits til engelsk? Skal man finne en tilsvarende engelsk dialekt? Intralinea diskuterer dette, og konkluderer med at det sjelden finnes en perfekt løsning. Ofte er det bedre å overføre den sosiale og kulturelle betydningen av dialekten.

Vestlandshumor i andre land?

En vits som spiller på forskjeller mellom vestlendinger og østlendinger kan være vanskelig å oversette. Skal man finne en tilsvarende rivalisering i et annet land, for eksempel mellom nord- og sør-England? Eller bør man finne en annen vinkling? Her finnes ingen fasitsvar.

Humor, makt og oversettelse

Humor handler også om makt. Hvem får spøke om hva? Institutet för språk och folkminnen påpeker at humor i myndighetstekster alltid skjer fra en maktposisjon. Dette gjelder også ved oversettelse. Et skjemt som utjevner maktforhold i én kultur, kan forsterke stereotypier i en annen. Oversetteren må være bevisst dette.

Å forklare en vits…

Å forklare en vits er som å dissekere en frosk – den kan dø i prosessen. Utfordringen for oversetteren er å bevare skjemtets livlighet samtidig som man gjør det forståelig. Det krever både språklig dyktighet og kulturell fingerspissfølelse. Upwords Translation påpeker at oversettelse av humor sjelden er en direkte prosess. Det krever en kreativ tilnærming som tar hensyn til både språklige og kulturelle forskjeller.

Fremtidens humoroversettelse og KI

Kan kunstig intelligens (KI) løse humoroversettelsens utfordringer? De Gruyter bemerker at en av de største utfordringene innen KI er å utvikle systemer som kan forstå, skape og oversette kontekstuell humor. Det viser hvor komplekst dette er. Selv om det gjøres fremskritt, er KI foreløpig ikke i stand til å fange opp alle de nyansene som kreves for å oversette humor på en fullgod måte. Menneskelig kreativitet og kulturell forståelse er fortsatt avgjørende.

Begrensninger og muligheter med KI

Selv om KI kan hjelpe med å identifisere ordspill og kulturelle referanser, mangler den ofte den dypere forståelsen av konteksten og den menneskelige erfaringen som er nødvendig for å virkelig forstå og gjenskape humoren. KI kan foreslå alternativer, men den endelige vurderingen og tilpasningen må fortsatt gjøres av en menneskelig oversetter. Forskning innen feltet fortsetter.

Humorens reise fortsetter

Å oversette humor er en balansekunst mellom språklig presisjon, kulturell forståelse og kreativitet. Men det er også givende. Når vitsen krysser språkgrensen og fremkaller latter, har man bygget en bro mellom kulturer. Det handler om å se mulighetene, og å huske at latter kan være et universelt språk – selv om det noen ganger krever en dyktig oversetter. Kunnskapssenteret for oversettelse og tolking beskriver det som en balansegang mellom en vellykket vits og et totalt mislykkende.