Kvensk

Kvensk er et urgammelt språk i Norge som snakkes av kvener. Språket regnes som finsk-urgisk og er i slekt med svenske meänkieli samt dialekter fra Nord-Finland. Meänkieli betyr ”vårt språk” og navnet ble brukt av tornedalinger for å skille mellom tornedalsfinsk og vanlig finsk i Finland. Kvenene bor lengst nord i landet, nærmere bestemt i Finnmark og Troms. I Porsanger kommune i Finnmark er kvensk et administrasjonsspråk på samme linje som norsk. Der ligger også Kainun Institutti, eller Kvensk institutt som det heter på norsk. Vet du hvor mange nasjonale minoriteter vi har i Norge? Vi har fem stykker, og kvenene er en av dem. Det er vanskelig å si hvor mange som snakker kvensk i dag, men man tror det er et sted mellom 25 000 og 70 000. Det er dessverre ikke mange unge som følger opp det kvenske språket, så nå er det mest den eldre generasjonen som benytter seg av det.

Bevaring av urgamle språk i Norge

I Norge har vi fem nasjonale minoriteter, som alle har sine urgamle språk. Det er dessverre ikke nok informasjon ute til å kunne bevare disse språkene som har vært en del av landet vårt så langt tilbake som ingen lenger kan huske. Hvorfor tar vi ikke bedre vare på disse urspråkene som har med landets historie å gjøre? Er det fordi at de er minoriteter, og at de har lengre røtter i landet enn det vi har som ikke er av urbefolkningen? Hva er egentlig norsk? Det er en blanding av dansk, svensk og kanskje også disse minoritetsspråkene! Hvem vet egentlig hvilket språk forfedrene våre snakket for tusener av år tilbake? Ingen vet det, men det er det heller få og ingen som bryr seg med, for vi har vårt språk. Derfor er det ekstra viktig for den norske historien at vi tar vare på urspråkene som vi har her i landet vårt. At et lite land som Norge har så mange språk, forteller en god del om våre opprinnelige røtter.

Minoriteter i Norge idag

De siste 30 år har Norge tatt imot utallige fremmedkulturer, som idag er vel etablert i landet vårt og har sine egne skoler hvor barna lærer seg morsmålet. Morsmålet blir bevart og barna vokser opp som to-språklige. Dette gjelder også for andre land i verden, hvor nordmenn har bosatt seg, og hvor barna vokser opp tospråklig. Minoriteter og minoritetsspråk finnes generelt over hele kloden, ettersom verden ikke lenger er som den en gang var. Likevel læres språk fra en generasjon til neste og i dag er vi mer opplyste og ønsker å ta vare på våre røtter. Derfor er det så viktig at røttene til enhver nordmann blir tatt vare på og læres videre til neste generasjon. Det kan kun gjøres ved at hvert slektsledd legger til sin informasjon og gir den videre til neste. Det er sikkert mange i landet vårt som har forfedre med kvensk språk uten å vite det, så det er viktig å forske på språk i Norge.